I metallenes navn

Detalj (fler foto etter teksten)

Jeg samlet lenge på glasuravfall og fikk det i bøttevis, det var grøtaktig og gustengrått. Det inneholdt fargepigmenter, feltspat, leiremineraler og metaller som nikkel, krom, kobber og kobolt med mer. Jeg betraktet avfallet som grunnfjell og når jeg gravde ned i en bøtte med en skje så jeg geologiske lagdannelser. Forestilte meg fjellkjeder, skjulte kobolt-årer i storskala. Men jeg fikk også assosiasjoner til gruvedrift og råstoffenes (tapte) potensiale. Med tittelen [I metallenes navn] refereres det til hvor avgjørende det er å kjenne råstoffenes kjemiske data og ha kontroll. For mister vi navn, mister vi verdi.

Om teknikk: I de til sammen 448 beholdere ses avfall fra en bøtte med 32 kilo glasurrester. Tilfeldige sammenblandinger er delt i 32 like deler, tilført vann og homogenisert. Videre er de keramiske beholdere brent i en temperaturskala fra 950-1280° som viser en utsmelting fra venstre mot høyre.

Bilder fra prosess

Man kan lese mer om mine tanker og arbeide med glasuravfall i essayet GLASURAVFALLET, som finnes på siden Oppmåling av en ustabil virkelighet  Teksten er oversatt til engelsk og kan lastes ned:  Waste Glaze (pdf)

Relaterte sider:

Mineraler og naturfenomener – kunstneriske uttrykk gjennom regelbasert forskning (2014-2019)

ARTISTIC RESEARCH (English)

UnNgÅ rEgNeFeIL (2019)

Katrine Køster Holst