Jeg drypper bokstaver, former lyder i tegn,
disse linjene, strekene, prikkene,
disse insektene og følehornene,
maur, tanker og småkvist,
rusk, tråder og edderkoppbein,
barn, barnåler, biter av bark,
grus og smil og sand.Alt dette samler seg,
rotter seg sammen, huker seg sammen,
bygger seg bygninger, lager seg rom og ruiner.
Lyder blir tegn, tegn blir linjer,
skyer av ord og flokker som flokker seg,
trær fulle av ord,
og ordene flakser og flyr
nedover gatene, innover veiene,
bortover, bakenfor,over engene,
over åkrene, over plasser og torg.
Alle disse ordene
som piler gjennom rommene,
som strømmer gjennom gangene
inn og ut av dørene. Hva skal vi med dem?
Byggverk av ord, byer av ord.
Og midt mellom disse ordene
står du med ballen klar til å kaste.
Tar du i mot? spør du,
Jo, sier jeg. Jo visst. For slik kan vi stå
og kaste ball fram og tilbake
fram og tilbake til hverandre.
