ET 475 TIMERS DIKT

ET 475 TIMERS DIKT består av to keramiske veggarbeider, som er utviklet og produsert for en trappeoppgang på Bjørnsveen Ungdomsskole, Gjøvik. Skolen er et nybygg som ble innviet i 2011. Prosjektet var et samarbeid med forfatter Gro Dahle. 

Gro Dahle (f.1962) er norsk forfatter. Hun har utgitt både poesi og prosa for både barn og voksne. Både i diktene og prosaen har Dahle en særegen leken stil med et underliggende alvor.


Resultatet av prosjektet ble et arbeid med tredimensjonal tekst utført i keramikk montert i dyp innramming (metall og glass). Ordene er kun lesbare når de ses i riktig vinkel, ellers fremstår de som abstrakte former forsterket av slagskygger fra den skarpe lyssettingen. 


OM SAMARBEIDE

Prosjektet startet på initiativ fra kunstkonsulent Reidun Bull-Hansen, som hadde sett mitt arbeid BREV TIL EN JEG KJENNER (foto under)  på Kunsthåndverkernes Årsutstilling 2010 ( Verket er innkjøpt av Nasjonalmuseet)



Fra et tidligere dråpeprosjekt  

Bull-Hansen kontaktet meg og spurte om jeg var interessert i å utarbeide en ny versjon av verket til en nybygget ungdomsskole. I tillegg til krav om sikkerhet og holdbarhet, var den største forskjellen at utviklingen skulle skje i samarbeid med en forfatter og kravet om lesbarhet ville dermed føre meg i en helt ny retning.

På vårt første møte tar jeg med noen eksempler på former dannet av sammensmeltede porselensdråper. Dråpeteknikken var mitt utgangspunkt, språket var Gro Dahles.


 

ET 475 TIMERS DIKT 
Diktets tittel er hentet fra min logg hvor jeg noterte tiden det faktisk tok meg å dryppe og forme bokstavene. Form og innhold i diktet knytter seg også nært til hvordan jeg arbeidet med å gi diktet en fysisk form, men Gro Dahles billedrike språk tar oss samtidig med inn i et underfundig univers.

Jeg drypper bokstaver, former lyder i tegn,disse linjene, strekene, prikkene,
disse insektene og følehornene,
maur, tanker og småkvist,
rusk, tråder og edderkoppbein,
barn, barnåler, biter av bark,
grus og smil og sand.
Alt dette samler seg,
rotter seg sammen, huker seg sammen,
bygger seg bygninger, lager seg rom og ruiner.
Lyder blir tegn, tegn blir linjer,
skyer av ord og flokker som flokker seg,
trær fulle av ord,
og ordene flakser og flyr
nedover gatene, innover veiene, bortover, bakenfor,
over engene, over åkrene, over plasser og torg.
Alle disse ordene
som piler gjennom rommene,
som strømmer gjennom gangene
inn og ut av dørene. Hva skal vi med dem?
Byggverk av ord, byer av ord.
Og midt mellom disse ordene
står du med ballen klar til å kaste.
Tar du i mot? spør du,
Jo, sier jeg. Jo visst. For slik kan vi stå
og kaste ball fram og tilbake
fram og tilbake til hverandre.